Studie i Australia: Trøbbel i himmelrik

Hvordan man ikke skal gjøre det

Den første uken ved UTS hadde mye spesielt og betryggende ved seg. Sammen oppdaget vi UTS housing (der jeg bor), skolebyggningene, systemene og byen forøvrig. Vi lærte også at de aller fleste på et tidspunkt ikke lenge etter at de flytter hit opplever å streve for å trives.

7. August fikk jeg svar på en søknad om etterfylle mine fag "not approved". Jeg har for tiden kun tre fag, for at mitt studie i Sydney skal være et 100% studie er jeg nødt til å ha fire. Dette er et problem det ser ut til å være vanskelig å løse. Her er saken, jeg er ikke nødt til å ha fire fag for å ha et godkjent norsk studie, så på et tidspunkt blir jeg uansett ingeniør (phuw). Jeg er ikke nødt til å ha fire fag for å ha et godkjent studie ved UTS, så jeg blir ikke kastet ut av skolen (phuw). Som "imigrant" til Australia trenger du å til enhver tid inneha et godkjent visum, dette må søkes om tidlig og konsekvensen av å ikke oppfylle kravene er at en sendes ut av landet i påvente av et korrekt visum. Jeg opfyller kvoten visumet stiller om tre godkjente studiefag, så jeg er ikke på vei hjem riktig enda. Problemet ligger i vår venn lånekassa. For å ha et godkjent studieløp er det fire fag som gjelder. Så hvorfor ikke bare søke et fjerde? Jeg gjorde det. søknaden hadde et vennlig "not approved" skrevet under application outcome. Det viste seg så at siste søknadsfrist for en ny søknad var 8. August, ikke like greit når jeg sendte inn min 8. August. -Fortsettelse følger (jeg har ikke svaret selv på hvordan dette skal gå)...

Ut på tur, tut å kjør.

Hver dag har UTS housing aktiviteter du kan delta på, vanligvis på kveldstid er dette populære aktiviteter med et godt oppmøte. I tillegg har du norske ANSA studenter i Sydney som arrangerer sin fadderuke i disse dager, ESAC har eget opplegg. Dersom du ønsker å involvere deg i sport er det godt over 50 klubber å delta i. Nye venner har mange ting de vil se, selvsagt blir en med på det. Hvor blir det av studietiden.

Jeg har vært på så mye gøy og spennende at jeg har ikke ord de siste ukene. Jeg har vært på så mye, og møtt så mange mennekser at jeg for tiden ligger lenge om morgenen med en litt lei hodepine, sår hals og kalde føtter. Heldigvis har jeg gode venner som titter innom i tide og utide (jeg bare sovner av når jeg blir lei, så får de gjøre hva de vil).

Dagen jeg merket at jeg begynte å snufse stygt i motvind, var også den kaldeste dagen for meg så langt. Noen kulderekord er det ikke for en norsk viking, men det røsker godt når stillehavet viser hva det har av regnbyger å komme med. Det hjelper ikke at vinden kommer sørfra (Antarktis). uansett, i dette været var vi å så storsatsningen Lion King på Capitol Theatre. En flott musikal med alle godsangene fra en av disneys bestselgere Løvenes konge. Selv den flotte opplevelsen kunne ikke holde meg tørr på bena, så snufsinga er nok kommet for å bli noen dager til.

Let us learn

University of Technology Sydney er den største skolen jeg personlig har studert ved. Det er mye ved slike store instutisjoner som må være på topp for at du skal kunne lære noe særlig. Bare IT-avdelingen omsetter trolig for mer enn den gjennomsnittlige høgskolen i Norge. Det er veldig spennende å se hvordan de forskjellige studentene løser forskjellige oppgaver. Selv sverger jeg til google drive når det kommer til fildeling, sammarbeidsprosjekter o.l. Noe av det første som må på plass er selvsagt bruken av alle tenkelige google produkter, google regneark, dokument, skjema og mail systemer er på plass. I kontrast til det rent tekniske har skolen godt rykte på seg for gode forelesere. miljøet til studentene seg imellom trigger også til læring. Totalt sett er jeg veldig fornøyd. Det hjelper selvfølgelig på at jeg bor fem skritt fra nærmeste skolebygning.

Brev fra kolonien

Det høres fort ut som om jeg vanntrives her i mitt lille studieløp. Sannheten er selvfølgelig at jeg koser meg glugg ihjel og at hver dag er en ny opplevelse. Jeg lever veldig etter Hakuna Matata standarden, ingen bekymringer er et flott motto! Ro skuldrene helt ned og la det skje. I verste fall er du med på ferden. Hva jeg hittil har opplevd topper mye av tidligere reiseopplevelser, og studieopplevelser. Selvfølgelig er det gøy å kjøre berg- og dal bane.

En morsom på tampen

I 13 etasje (oh hellige lykketall) var det i dag den første reelle evakueringen på en stund. Vi har tidligere hatt en bombetrusel, en øvelse og tre øvrige bombetrusler mot andre bygninger. Det hele høres veldig dramatisk ut, selvfølgelig er dette alvorlig og behandles ytterst profesjonelt av skolen. Det er bare det at når du hører brannalarm ofte nok tar du det relativt rolig på vei ut (slik skal du visst også oppføre deg, så da har jeg det på det rene). I dag på den annen side hadde et av rommene i 13 etasje virkelig brannøvelse, i det sprinkleranlegget viste hvor mye vann det klarer å pumpe ut på kort tid. Til alles lykkelige overraskelse fikk derfor både etasje 13 og 12 lov til å fortsette å være evakuert en god stund. I skrivende stund er jeg selvfølgelig sluppet tilbake. Rommet med vann er i en tørkeprosess, og beboerne er omplassert.

Blogginleggene skal jeg forsøke å gjøre til en hyppigere greie, det bare var nok å gjøre den siste tiden. Jeg poster noen bilder i ny og ne på facebook og google+ (#hipster) til dere som ikke er helt der legger jeg også ut noen utvalgte her.